Velkommen til Winesworld

Winesworld er en vennlig vinguide for alle med rødvin og gode vintips.

Hvor mange ganger har du drukket et glass rødvin
og du husker ikke hvilken?

Søk opp rødvinen du nettopp har smakt og fortell oss om den.
Og vi kan alle finne den igjen.

Nye smaksnotater / terningkast

Klikk på navnet for mer info

El Copero Vino Tinto ( Cavamur ) 2018

Land

Smaksnotater: 1 Terning

El Molar ( Casa Castillo ) 2023

Land

Smaksnotater: 1 Terning

Notat: Tanninkärv, syltigt slut, utvecklad, mörka bär med blåbär, laktos, knuten 15,5p, =, 4-6 år

Arroyo del Tórtolas ( Bodegas Bernabeleva ) 2023

Land

Smaksnotater: 1 Terning

Notat: Mognad, tannintät, extraktrik, fyllig, torr och gles i frukten, brettinslag, läder 16,0p, =, 2-5 år

Valpolicella Superiore Campo Lavei ( Ca`Rugate ) 2023

Land

Smaksnotater: 1 Terning

Notat: Mynta, utvecklad, tanniner och ok frukt, läder, örtig, kärv i slutet med alkoholfyllighet, tät 15,5p, (+), 3-7 år

Chianti Classico Terra di Lamole ( I Fabbri di S and M Grassi ) 2024

Land

Smaksnotater: 1 Terning

Notat: Bonvax, tanniner, knuten, ung, kirsch, kärv och spretig idag 15,0p, =, 5-7 år

Versante Nord Nerello Mascalese ( Eduardo Torres Acosta ) 2022

Land

Smaksnotater: 1 Terning

Notat: Utvecklad, tanninkärv, solbränd, aning syltig, fyllig, läder, floral, citrus med apelsinskal 15,5p, =, 2-6 år

Verduno Pelaverga Speziale ( Fratelli Alessandria ) 2024

Land

Smaksnotater: 2 Terning

Notat: Utvecklad, tanniner, nypon, fattoner, vass i alkohol och syra, kärv i slutet, fyllig, tät 15,5p, =, 3-7 år

Langhe Nebbiolo ( Cascina Ballarin ) 2024

Land

Smaksnotater: 1 Terning

Notat: Utvecklad, knuten, lite gles, tanniner och syra diffusa, kort slut 14,0p, (=), 1-4 år

Dolcetto d`Alba ( Luigi Pira ) 2024

Land

Smaksnotater: 1 Terning

Notat: Ungdomlig, röda bär med sur-körsbär, aning laktos, ok frukt, knuten, saftig 15,0p, (+), 1-6 år

Colli Tortonesi Rosso ( Oltretorrente ) 2024

Land

Smaksnotater: 1 Terning

Notat: Bonvax, kirsch, ung, kärv, fyllig, saftig, spretar idag, stilren 15,0p, (+), 4-7 år

Rødvin i Norge

Rødvin har fått en stadig tydeligere plass i norsk matkultur, til tross for at Norge ikke er et vinproduserende land i tradisjonell forstand. Klimaet i Norge er generelt for kaldt til storskala dyrking av vindruer, og derfor er nesten all rødvin som konsumeres i landet importert. Likevel har interessen for vin, og spesielt rødvin, økt kraftig de siste tiårene. Dette henger sammen med økt reisevirksomhet, større internasjonal påvirkning på norsk mattradisjon og en generell interesse for gastronomi.

Historisk sett har nordmenn drukket mer øl og brennevin enn vin. Øl har lange tradisjoner i Norge, helt tilbake til vikingtiden, og brennevin som akevitt har også hatt en sterk kulturell rolle. Vin ble lenge sett på som en luksusvare, noe som først og fremst var tilgjengelig for de mer velstående. Etter andre verdenskrig begynte imidlertid vinimporten å øke, og gradvis ble vin mer tilgjengelig for befolkningen generelt.

En viktig faktor i utviklingen av vinkulturen i Norge er Vinmonopolet. Dette statlige selskapet har monopol på salg av alkoholholdige drikker med mer enn 4,7 prosent alkohol. Vinmonopolet ble opprettet i 1922 som en del av myndighetenes forsøk på å kontrollere alkoholkonsumet i landet. Selv om ordningen først og fremst var ment som et helsepolitisk tiltak, har Vinmonopolet også hatt stor betydning for vinutvalget i Norge. I dag tilbyr de et svært bredt sortiment av rødviner fra hele verden, inkludert kjente vinland som Frankrike, Italia, Spania, Chile og Argentina.

Rødvin passer godt til mange retter som er populære i Norge. Tradisjonelle kjøttretter, som lam, elg og reinsdyr, kombineres ofte med kraftige rødviner. For eksempel kan en fyldig vin fra Bordeaux eller en italiensk Barolo passe godt til viltkjøtt. Samtidig har moderne norsk mat blitt mer internasjonal, og retter som pasta, pizza og tapas er blitt vanlige i norske hjem. Dette har også bidratt til økt konsum av rødvin.

De siste årene har interessen for kvalitet, bærekraft og opprinnelse økt blant norske vinforbrukere. Mange er opptatt av økologisk og biodynamisk vin, og det er også stor interesse for mindre produsenter og mer spesielle druesorter. Vinmonopolet rapporterer jevnlig om at nordmenn er blant de mest kunnskapsrike vinforbrukerne i verden, mye på grunn av god tilgang til informasjon og et bredt, kuratert utvalg.

Selv om Norge ikke er kjent for vinproduksjon, finnes det enkelte små forsøk på vindyrking, særlig i de mildeste områdene langs sørkysten og i enkelte fjordområder. Klimaendringer har ført til noe lengre vekstsesong, noe som gjør slike eksperimenter mer realistiske enn tidligere, men produksjonen er fortsatt svært begrenset.

Alt i alt har rødvin gått fra å være en relativt eksklusiv drikk til å bli en naturlig del av norsk matkultur. Gjennom import, økt kunnskap og større interesse for mat og drikke har nordmenn utviklet et nært forhold til vin, selv i et land langt fra de klassiske vinmarkene i Europa.