Winesworld

Velkommen til Winesworld

Winesworld er en vennlig vinguide for alle med rødvin og gode vintips.


Vinguide

Hvor mange ganger har du drukket et glass rødvin
og du husker ikke hvilken?


Vintips

Søk opp rødvinen du nettopp har smakt og fortell oss om den.
Og vi kan alle finne den igjen.


Billig vin   Nye smaksnotater / terningkast



Klikk på navnet for mer info
hr
Flaske Land

Boom Boom Syrah ( Charles Smith Wines ) 2023

Smaksnotater: 1   Terning   Terning

Siste notat: Stram och örtig syrah, eldig och alkoholvass, ok frukt, mer röda bär än köttsaft, ung, syraspretig 14,5p, =, 3-6 år
hr
Flaske Land

Spätburgunder Trad ( Weingut Philipp Kuhn ) 2023

Smaksnotater: 1   Terning   Terning

Siste notat: Ung, örtig, ok balans, jordgubbe, stram i slutet med bitter ton, saftig, tät 15,0p, (+), 3-6 år
hr
Flaske Land

Syrah ( Boekenhoutskloof ) 2021

Smaksnotater: 1   Terning   Terning

Siste notat: Utvecklad, lite rökig och köttig syrah i RSA-stil, integrerad alkohol, kärva tanniner, ok frukt, knuten 16,0p, =, 3-10 år
hr
Flaske Land

Lat 42 Gran Reserva ( la Rioja Alta ) 2017

Smaksnotater: 1   Terning   Terning

Siste notat: Knuten, trött, atypisk GR utan klassiska markörer, ok frukt, uns kokos, röda bär, tät, utvecklad 15,0p, =, 3-9 år
hr
Flaske Land

La Rioja Alta Gran Reserva 904 ( la Rioja Alta ) 2016

Smaksnotater: 1   Terning   Terning

Siste notat: Klassisk GR men med lite för hög alkohol, extraktrik, kokos och dill med tydlig ek, utvecklad men ännu knuten och oförlöst, långt slut, fyllig 17,0p, =, 8-18 år
hr
Flaske Land

Ripasso Monti Garbi ( Tenuta Sant`Antonio ) 2022

Smaksnotater: 1   Terning   Terning

Siste notat: Utvecklad, saftig, tät, fruktdriven, röda bär med körsbär, kärv i slutet, syltigt avslut 14,5p, =, nu-4 år
hr
Flaske Land

Il Seggio ( Poggio al Tesoro ) 2023

Smaksnotater: 2   Terning   Terning

Siste notat: Ung, saftig, sandiga tanniner, laktos, surkörsbär, örtig, ,mycket frukt, ok syra, extraktrik 15,5p, =, 5-11 år
hr
Flaske Land

Château Pierre de Montignac ( EARL de Montignac ) 2022

Smaksnotater: 2   Terning   Terning

Siste notat: Ung och lite syltig, extraktrik, tanniner och mörka bär, aning gles i frukten 15,0p, (+), 4-9 år
hr
Flaske Land

Faugères ( Château de la Liquière famille Vidal Dumoulin ) 2023

Smaksnotater: 1   Terning   Terning

Siste notat: GSM med syltigt och eldigt slut, lakrits, fyllig, extraktrik, utvecklad, kärv i frukten 14,5p, =, 2-4 år
hr
Flaske Land

Bourgogne Couvent des Jacobins ( Louis Jadot ) 2023

Smaksnotater: 1   Terning   Terning

Siste notat: Saftig, ung, hallon-PN, kärv i slutet med grova tanniner och aning vass fruktig syrlighet, fyllig, tät 15,5p, (+), 4-8 år
hr

Rødvin i Norge

Rødvin har fått en stadig tydeligere plass i norsk matkultur, til tross for at Norge ikke er et vinproduserende land i tradisjonell forstand. Klimaet i Norge er generelt for kaldt til storskala dyrking av vindruer, og derfor er nesten all rødvin som konsumeres i landet importert. Likevel har interessen for vin, og spesielt rødvin, økt kraftig de siste tiårene. Dette henger sammen med økt reisevirksomhet, større internasjonal påvirkning på norsk mattradisjon og en generell interesse for gastronomi.

Historisk sett har nordmenn drukket mer øl og brennevin enn vin. Øl har lange tradisjoner i Norge, helt tilbake til vikingtiden, og brennevin som akevitt har også hatt en sterk kulturell rolle. Vin ble lenge sett på som en luksusvare, noe som først og fremst var tilgjengelig for de mer velstående. Etter andre verdenskrig begynte imidlertid vinimporten å øke, og gradvis ble vin mer tilgjengelig for befolkningen generelt.

En viktig faktor i utviklingen av vinkulturen i Norge er Vinmonopolet. Dette statlige selskapet har monopol på salg av alkoholholdige drikker med mer enn 4,7 prosent alkohol. Vinmonopolet ble opprettet i 1922 som en del av myndighetenes forsøk på å kontrollere alkoholkonsumet i landet. Selv om ordningen først og fremst var ment som et helsepolitisk tiltak, har Vinmonopolet også hatt stor betydning for vinutvalget i Norge. I dag tilbyr de et svært bredt sortiment av rødviner fra hele verden, inkludert kjente vinland som Frankrike, Italia, Spania, Chile og Argentina.

Rødvin passer godt til mange retter som er populære i Norge. Tradisjonelle kjøttretter, som lam, elg og reinsdyr, kombineres ofte med kraftige rødviner. For eksempel kan en fyldig vin fra Bordeaux eller en italiensk Barolo passe godt til viltkjøtt. Samtidig har moderne norsk mat blitt mer internasjonal, og retter som pasta, pizza og tapas er blitt vanlige i norske hjem. Dette har også bidratt til økt konsum av rødvin.

De siste årene har interessen for kvalitet, bærekraft og opprinnelse økt blant norske vinforbrukere. Mange er opptatt av økologisk og biodynamisk vin, og det er også stor interesse for mindre produsenter og mer spesielle druesorter. Vinmonopolet rapporterer jevnlig om at nordmenn er blant de mest kunnskapsrike vinforbrukerne i verden, mye på grunn av god tilgang til informasjon og et bredt, kuratert utvalg.

Selv om Norge ikke er kjent for vinproduksjon, finnes det enkelte små forsøk på vindyrking, særlig i de mildeste områdene langs sørkysten og i enkelte fjordområder. Klimaendringer har ført til noe lengre vekstsesong, noe som gjør slike eksperimenter mer realistiske enn tidligere, men produksjonen er fortsatt svært begrenset.

Alt i alt har rødvin gått fra å være en relativt eksklusiv drikk til å bli en naturlig del av norsk matkultur. Gjennom import, økt kunnskap og større interesse for mat og drikke har nordmenn utviklet et nært forhold til vin, selv i et land langt fra de klassiske vinmarkene i Europa.